Del | Tilbake | Skriv ut | Tips en venn

Hedmarksvidda : Norges snilleste fjell (Bok)

Hedmarksvidda : Norges snilleste fjell er den første omfattende boka om vårt nære turområde Hedmarksvidda. Den kom ut i forbindelse med HHTs 75-årsjubileum i 2005. Boka har et kapittel om HHTs historie, men er først og fremst ei bok om kultur og natur på Hedmarksvidda i fortid og nåtid.

I forordet står det at målet med boka er å gi flere lyst til å ta dette fine området i bruk. De lokale forfatterne innleder boka slik: Noen sier at de skal ta en tur ”opp i åsen”. Andre drar ”opp i allmenningen”. Og atter andre reiser ”til fjells”. De ender gjerne på Hedmarksvidda alle sammen. Det er fjellområdene i Hamar, Løten og Ringsaker som utgjør Hedmarksvidda og boka har mange inngangsporter til området. Vi lærer om steinarter og geologi, allmenningenes historie og virke, seterdrift, jakt og kulturminner. Hedmarksvidda på folkemunne, i litteratur og kunst har fått et eget kapittel. Det samme med naturreservatene som vi finner her. Boka inspirerer til nye turmål og gir djupere kunnskaper og bakgrunn for turopplevelsen. Det er ei flott og innbydende bok med fine fotografier. En ekstra bonus er den omfangsrike kildelista med henvisninger til mange artige og interessante artikler i lokale årbøker og bygdebøker som Lautin, Minner fra Vang osv. Her er det mange godbiter for videre lesning på lokalavdelinga på biblioteket. Som et tilleggs-tips tar vi med at boka fremdeles kan kjøpes i HHT-butikken så lenge restopplaget varer. 

Forfattere: Helge Hagen og Geir Vestad
Foto: Trond Lillebo

Pan Forlag og HHT, 2005

Andre kilder til tips om turer på Hedmarken:

Tur på nett 

DNT og NRK samarbeider om nettsiden UT.no  som er en nettjeneste for folk som liker friluftsliv. Her finner du turtips, kart og informasjon om hytter.
Hedmarksvidda i poesien 
Og til slutt et dikt av Rolf Jacobsen fra boka Hedmark i dikt og bilder  (2009) redigert av Knut Imerslund. Her er det mange fine dikt som det går an å pakke med seg i sekken.

Mitt tre 


Eneren, lyngens mor, er mitt tre.
Den trenger ingen sommer, bare regn og sne.

Fillet krone den løfter, ingen har hørt dens sus.
Den har en lang, seig rot som kan gro av grus.

Den bærer vind over skuldrene, skyene i sitt hår.
Den kan stå i stormen. Knelende. Men den står.

Kanskje den har en drøm i sindet: Det hvite 
ranunkel-bed
der verden slutter og breene kommer ned.

Av alle trær på jorden nærmest den store sne,
breenes blinde sol. Å, var jeg som det.

Rolf Jacobsen (Fjerntog, 1951)
 
God tur på biblioteket!