Ved ulykker er det viktig at turfølget avklarer hvem som har ansvaret for organiseringen av redningsarbeidet fram til eventuelt offentlig hjelpeapparat kommer til unnsetning. På DNTs fellesturer er det turleder som har dette ansvaret. Hvis turleder finner at andre i følget er bedre skikket til å lede redningsarbeidet, eller han selv er skadet, kan han delegere ledelsen. Turleder eller vedkommende må da si klart fra slik at alle er klar over hvem som leder redningsarbeidet. Husk at du kan delegere arbeidsoppgaver, men aldri ansvar. 

På ulykkesstedet:

• Sørg for å få en oversikt over hva som har skjedd, hvor resten av gruppen er og om disse er trygge. Hvis mulig varsle andre i nærheten.
• Ulykkesstedet må sikres best mulig, og så tidlig som mulig. Vurder objektive farer (steinsprang, snøskred, vær osv.)
• Få kontakt med den skadede. Dette må gå parallelt med sikringsarbeidet, men aldri på bekostning av det.
• Skaff deg tilgang til den skadede, men vurder om en eventuell flytting vil gjøre vondt verre.
• Gi nødvendig førstehjelp.
• Etabler en nødbivuakk der den skadede kan være i ly for vær og vind. Sørg for å hindre ytterligere varmetap.
• Vurder situasjonen. Kan du frakte pasienten selv, eller må du varsle etter hjelp? Hvor lang tid vil det ta å få tak i hjelp? Er det flyvær for helikopter? Hvor lang tid vil det ta å få inn bakkemannskap? Har vi utstyr nok til å holde pasienten varm og i live til eventuelt hjelp kommer? Må alle være med på å få pasienten til et sikrere og varmere sted før det gåes etter hjelp?

Ved behov for varsling om hjelp

• Har du tilgang til telefon ringer du nødnummer 112 (lokal redningssentral, politiet) eller 113 (akkuttmedisinsk koordineringssentral) for å varsle om ulykken.
• Husk at varslingen må inneholde hva som har skjedd, når det har skjedd og hvor det har skjedd.

Må du gå etter hjelp fordi du ikke har tilgang telefon eller det ikke er mobildekning i området er det flere ting du bør tenke på:

• Det vil som regel ta mer enn 1 time å få varslet etter en ulykke i fjellet. All erfaring tilsier at de som overlever denne ene timen også overlever de to neste. Derfor har det lite for seg å risikere noe ved høyt tempo og sjansespill når en drar for å varsle.
• Sørg alltid for at planer og alternative planer er klare før det gåes etter hjelp.
• Merke plassen og bli enige om hvordan de på skadestedet skal tilkjennegi seg (signalpenn, bål, lyssignal o.s.v. ) når redningsmannskapene kommer. Bli enige om rutevalg for nedturen sammen med de som blir igjen før avreise.
• Minimum to personer bør dra for å hente hjelp hvis det er mulig. Her må sikkerhetsmessige hensyn, som det å krysse breer, komplisert orientering og lignende legges til grunn. Lederen for gruppa og /eller den medisinsk mest kyndige bør bli igjen hos deltakerne og den skadde.
• Ta med nødvendig utstyr ( kart, kompass, mat, klær, hodelykt, ekstra batterier, etc.) slik at de som går for å varsle eventuelt kan overnatte ute om nødvendig. 
• Følge vanlige sikkerhetsrutiner. Ikke iverksett en hasardiøs varslingstur i nattemørket. De fleste redningsaksjoner i komplisert terreng må vente på dagslys for å starte opp likevel.
• Ta det med ro - ikke lag nye ulykker.
• Ikke del dere.
• Se dere tilbake og merk dere veien. Husk at dere om nødvendig må lede redningsmannskapene til ulykkesstedet.

Redning ved hjelp av helikopter

Hvis det er mulig vil dere få hjelp av helikopter. Da er det en del momenter du bør kjenne til:

• Landingsplass: Normalt kreves en tilnærmet horisontal flate på 25 x 25 meter. Informer varslingsmannskapene om hindringer som løypestrenger, telefon - høyspentledninger, master etc. En grå ledning syntes godt mot himmelen, men ovenfra med grått grunnfjell som bakgrunn kan det være verre! Fjern alle løse gjenstander (liggeunderlag, ski, telt etc.). Havner noe av dette i rotoren, kan det føre til havari. Under gunstige forhold er det ikke store plassen som skal til for at et helikopter kan lande.
  
  
• Markering av landingsplassen: Vink med en vindsekk, liggeunderlag etc. Ved bruk av signalpenn bør du vente med å fyre av denne til helikopteret er i umiddelbar nærhet. Du vil oppdage helikopteret lenge før de er i stand til å observere deg. En person skal stå foran landingsplassen med vinden i ryggen. Et helikopter må alltid lande med vinden i nesa. Personen må stå rolig uansett, fordi du er flyverens referanse. Spesielt viktig er dette ved snøforhold. Blir det for mye snøføyk bør du sette deg ned på huk og dekke til ansiktet. Ved landing på snø, sommer som vinter, kan du tråkke litt rundt på landingsplassen, slik at den hvite referanseløse flaten blir brutt opp.Ved bruk av lys som markering; blink med dette til helikopteret har oppdaget dere, lys deretter på det dere mener er en fornuftig landingsplass. Lys ikke direkte på helikopteret, da pilotene er 100 % avhengig av sitt nattsyn.
  
  
• Etter landing: Gå ikke bort til helikopteret før det har stanset, eller mannskapet har gitt klarsignal. Alle skal stå foran helikopteret. Huk deg ned når du skal bevege deg inn til helikopteret. Ingen skal bevege seg bak helikopteret. Halerotoren er lav og farlig. Ved vinsjeoperasjoner eller fast underhengende er det av største viktighet at helikopteret aldri "fortøyes" til bakken. Husk aldri å berøre vinsjwiren før den har berørt bakken. Den kan være kraftig statisk elektrisk. Kom gjerne med forslag til løsninger der og da.