| Forsiden | Nyhetsarkiv | Ut på tur | Om HHT | Butikken | Annet nyttig |
Topp-og bretur, Glitterheim
To breer og et uvisst antall topper sto på programmet denne tredje helga i august. Sommeren hadde slett ikke sluppet taket da vi dels til fots, dels på sykkel tok oss inn til Glitterheim fredag kveld. Det var varmt og godt, og til tross for dystre værutsikter tidligere i uka var det ingen ting som tydet på hurtig væromslag.
Lørdag våknet vi da også til tindrende klar sensommerluft og skyfri himmel. Forsamlingen rykket i fortøyningene, og en viss irritasjon bredte seg over at frokostserveringen ikke ble åpnet før kl 07.50. Vel- kanskje den prisen man må betale for å velge komfort innendørs framfor teltlivets gleder og ulemper. Lørdagens mål var Styggehøbreen. Vi valgte å krysse Veo-elva over brua ved Glitterheim for å unngå å bruke for lang tid på å finne egnet krysningspunkt lengre oppe i dalen. Det var lett å gå på sørsiden av elva, og vi var raskt klare for oppstigningen til breen, opp røysa der ryggen er på det laveste. Over kanten fikk vi flott utsyn mot dagens hovedmål: Store Veotind (2240), en riktig tind av første rang. Vi gikk i morenestein enda 1 km før vi kunne ta på oss stegjern og begi oss oppover breen.
Det var blåis helt til rett under skaret mellom Styggehøbretind (2167) og Store Veotind, så først her bandt vi oss inn i tauet. I raskt tempo ble de to nevnte topper besteget, den siste som et klart høydepunkt. Derfra er utsikten vid, og vi fikk god oversikt over blant annet Veobreen som så temmelig oppsprukket og uframkommelig ut.
For å unngå den bratteste skråningen opp til Søre eller Høgste Veotind (2267), valgte vi å gå en sving nedom breen og opp i Styggehøbreskaret. Herfra var det fri flyt opp til Høgste Veotind og senere SV Styggehøbretind (2220). Sistnevnte har en luftig men kort egg ut mot selve toppen hvor enkelte valgte å bli stående uten å krysse, andre krabbet over, mens den tøffeste sto på ett ben på eggen og lot seg fotografere (Siv).
Flere varianter ble foreslått for returen, men det led allerede utover ettermiddagen og vi valgte den samme og korteste ruta for retur. Vel nede i dalen ble Veo-elva vadet med ulikt utstyr på undersåttene (støvler, sokker eller barbent), og tempoet skrudd opp da middagstiden nærmet seg raskt. Ingen angret vel på å ha valgt innendørs bevertning denne lørdagskvelden der vertskapet på Glitterheim bød på en rikholdig buffet med Solveigs fantastiske rømmegrøt, lokal spekemat i alle varianter, eggerøre og salat. Etter 12 timer på tur smakte det fantastisk med godt, kaldt drikke til. Alle var salige og fornøyde og priset værgudene for å ha holdt det varslete regnværet på trygg avstand.
Søndag var det mer grått, men til tross for at et lavt skydekke hang nedover de høyeste toppene var det mildt og oppholdsvær. Hovedmålet for turen var Grjotbreen med Trollsteinseggi og nogo attåt. Da lørdagens tur satt i kroppen ble det en viss spalting i turønskene og Glittertind ble et utmerket alternativ. Hovedgruppa spente seg imidlertid inn i tauet på ca 2250 meter og fikk en artig vandring mellom tårn og sprekker ned brefallet. Uten problemer ruslet vi oss opp på Trollsteinseggi (2300), og flere (de som ikke hadde vært der før...) videre til Dronningi (2189)og Trollsteinsrundhøi (2170) og sikret seg dermed 5 - eller muligens 6 nye topper - den siste en mulig "ny topp" (primærfaktor 13 m?) helt sør på egga der breen har trukket seg tilbake.
Først da klokka var 16 og vi begynte nedturen mot Glitterheim kom det varslete regnet. Det store spørsmålet på veg ned var: ville det være flere leiesykler igjen på Glitterheim slik at de som ikke hadde med seg sykkel kunne komme seg raskt til parkeringsplassen. Vi følte oss nok litt snytt da det ikke var en eneste sykkel igjen, men klarte returen effektivt likevel med en stafett av sykler/ sekker og apostlenes hester. Ved 19 tiden kunne vi godt slitne sette oss i bilene, kanskje i seneste laget en søndagskveld med flere timers kjøring til senga (?)
|
SøkTurer og aktiviteter
|