Rundtur i Grefsheimmarka 10.06.2015.

Ved starten
Ved starten Foto: Oddmund Lunna

Vi var 27 som dro i samlet flokk til Tingnes, der vi møtte dagens kjentmann, Knut Monsbakken. Han hadde tatt utfordringen "på strak arm", og foreslo start oppe ved Snoperud - mot Duengerhøgda. Der fikk vi akkurat plass til våre 9 biler. Knut delte ut kart til oss, der hele turen var tegnet inn. Den ville følge stier i skogs- og utmarkterreng.

Tekst: Eva Jønsrud.

Først vandret vi i Kvam- og Austdal-marka, der vi hadde første stopp på Langsetsletta. Dette var lekeplassen for ungene i "gamle dager". En fin tumleplass, slik den fortonte seg i dag. Så passerte vi ei grind, som dannet inngangen til Grefsheim-marka. Der passerte vi, for de mest årvåkne, de siste tuftene av en husmannsplass. Nå bare nedgrodde og mosedekte steiner.

Det var mye skog som omkranset stien, både furu og gran, men også noen lerketrær. Disse var plantet, da lerk ikke vokser naturlig så langt nord. Plutselig passerte vi en flokk sauer, søyer med lamunger, de fleste med trillinger! Disse var tydelig vant til folk, og poserte villig for ivrige fotografer. Morskjærligheten var tydelig, og hele stemningen var varm og idyllisk.

Så åpnet skogen seg, og vi kom inn på tunet til Skredderbakken. Den var flott restaurert og vitnet lite om å ha vært en husmannsplass. Den siste familien som bodde fast her, var smeden på Grefsheim, Sveen med familie. De var bosatt her til smeden gikk av med pensjon i ca. 1971. Nå var stedet feriebolig for Annette, mellomste datter og nåværende eier på Grefsheim.

Herfra kunne vi se ned på neste plass som vi skulle passere: Kampenhøi. Her var tømmerveggene beholdt og restaureringa var tydelig på å beholde mest mulig originalt. Det hadde de lyktes med. Begge disse plassene var i drift som feriesteder.

Vi kom stadig nærmere Mjøsa. Vi endte nede på gårdsplassen til Nord-Grefsheim. Her var restaureringa under arbeid, men terrasse og gårdstun ga oss naturlig fine kvileplasser for matpause. Inne i et kratt av syrin, oppdaget Ove et svart-trostreir med 3 fine egg oppi. Fra terrassen kunne vi nyte såvel blomstringen i flere frukt-trær, som utsikt utover ei blinkende Mjøsa, utsyn over "prærien", som jordet over til hovedbølet Grefsheim ble kalt, og til Furuberget og Stangelandet. Vakkert og stemningsfullt for oss i dag - kanskje ikke fullt så romantisk den gangen det var bolig for husmenn. Nederst i utkanten av jordet, så vi også et lite husvære, som ble kalt Hukibak.

Maten smakte godt og praten gikk livlig. Men vi måtte videre. Og nå kom vi over på en bredere og nylagt skogsvei. Det var tydelig mere trafikk her. Og det forsto vi, da vi kom til et svært oppdyrket jorde, der en velstelt og oppusset plass, som het Ødegården (utt. Øggarn) lå, og med Svea lenger nede. Her husker jeg tydelig Birger Sveen bodde - alene igjen etterat begge foreldrene var døde. Han hadde en gammel sykkel som framkomsmiddel, og de siste årene ble den byttet ut med en moped. En velbrukt Bergans ryggsekk hadde han som regel med seg. Sjøl om han bodde inne i tette skogen den gang, så var Birger alltid i godt humør - noe tannløs etterhvert riktignok, men fornøyd med tilværelsen.

Forbi kornåkeren, var ei hamning rene idyllen på jord, der det gresset ca. 20 ammekuer med kalver. Da disse fikk øye på oss, fulgte de nysgjerrig med på turen, og dannet det reneste 17. maitoget bortover marka. Hurra-ropene ble framført som koselige ku-raut. Der skogen nettopp var blitt nedhogd, vokste det nå markblomster over alt, og dannet et vakkert teppe i alle fargeskalaer! Mange lot seg friste til å få med fargerike blomsterbuketter.

Veien videre oppover, var siste del av turen vår. Plutselig var vi tilbake på Snoperud, der Knut ble takket med en HHT-cap.

Jeg håper vi får sjansen til å komme tilbake hit med den planlagte guiden. For området her rommer mye historie - både om mennesker, men også gravhauger, kalkutvinning og limkoking.

Neste gang møtes vi derimot på Gåsbu St. Hansdagen kl 10 for felleskjøring inn til Brumundsjøen. Der er Tore Nilsen kjentmann på fugler og hva området ellers rommer av forsommer.

Vel møtt til tur - og tusen takk for koselig tur på Nes!

Trostereir
Trostereir Foto: Eva Jønsrud

Skrevet av Harald Normann 15. juni 2015