Forsommer ved Brumundsjøen

Foto: Eva Jønsrud

Brumundsjøen natur-reservat

Til tross for dårlig værmelding, møttes 25 entusiastiske turgåere på Gåsbu for å oppleve "forsommer ved Brumundsjøen for å se på fugler" med Tore Nilsen som kjentmann. Tore fortalte innledningsvis at dette var i  "Brumundsjøen natur-reservat", som var forstørret med "Harasjømyrene natur-reservat".  Vår første stopp var ved Kveådammen.  Der fikk vi se et sangsvanepar med unger, som svømte rundt mer og mindre synlige.  En hel andeflokk kom også dalende og svømte rundt før de forsvant. Tore hadde montert opp en kikkert som vi kunne titte i og "komme nær innpå" med, men det ble etter hvert tydelig at fuglene hadde observert oss og trakk seg stadig lenger unna våre nysgjerrige blikk og fotografering. Men en flott beverhytte lå stabil ute i sivet og vitnet om at det var mer aktivitet i området enn hekkende fugler.


Ferden gikk videre etter hvert. Og så kunne vi legge i vei mot sørenden av Brumundsjøen.  Stien gikk gjennom gammel, koselig tett skog på mjukt, gyngende underlag. Ypperlig for vonde rygger og støle hofter og bein!  Et bløtt myrterreng med mange klopper vitnet om godt arbeid av de som hadde ansvaret for stien!  Lyden av trepiplerka fikk oss til å stanse og lytte, men fuglesangen var på langt nær så mangfoldig og intens som før egglegging.  Vi måtte etterhvert konsentrere oss om kryssing av Hestbekken - både en og to ganger.  Men stødige hender tok imot sjøl den mest tvilsomme og engstelige vandrer, og fikk oss trygt videre.  Det første møtet med Brumundsjøen, var ved ei fiskebu som bar navnet Pålsbu. Her var det også ei brygge som ble prøvd for å få overblikk over sjøen: vidstrakt og speilblank i solskinnet og delvis gjengrodd langs stranda av siv og starr. 
Men målet vårt var en odde lenger bort - ved Brumundsjøkoia.  Her var en fin bålplass som det passet ypperlig å innta medbragt niste rundt.  Herfra kunne vi se helt inn til Lyngkampen, Tuva og de andre Øyongsfjella.
Tore kunne fortelle at det var både god og "dårlig" jordsmonn her, bestående av mye myrer og alun.  Men dette ga også grunnlag for mange vekstarter og et rikt fugleliv.  De mange små sjøene i reservatet hadde også en tallrik ørretbestand.  Fisket måtte skje fra båt med stang, men også isfiske om vinteren. Grethe supplerte med historien om Mekkel Vannhafte, som levde inne i ei jordgamme i nærheten av Jokumsjøen.  Her levde han som "veidemann i villmarken", slik han ble beskrevet av vår bygdedikter Guttorm P. Haugen
På hjemturen fant vi mange forskjellige blomster, som kvitlyng, bukkeblad, myrfiol, bekkeblom, multeblomster , mange fine strå og blåbærlyng!  Og plutselig var vi tilbake til bilene.
Nå var været så bra, så vi ble enige om å avslutte turen med et besøk oppe på skogbrannvakthytta på Brumundkampen.  Der fikk vi virkelig se oss godt rundt om.  Hytta var flott plassert med tanke på å kunne observere den minste antydning til varme i skogen. En god sikkerhet som ble etablert alt på slutten av 1800-tallet.
Foto: Eva Jønsrud