Høsttur til Spidsbergseter 19.08.-22.08.2019.

Foto: Sidsel Gotaas

For 20.gang var Onsdagsgruppa på tre dagers fjelltur. Dette ble markert ved at de to; Grete Rindal Jacobsen og Marit Kristensen

som  hadde deltatt på alle turene, fikk hver sin lille gave. I år hadde nye krefter fått ledelsen. Det var Hans Martin Nissen, Nils Jørgen Hervig, Anna Kozlowska, Erik Mathisen og Laila Mærde Dragerengen. De klarte oppgaven fullt ut og hadde lagt opp tre ruter med forskjellig vanskelighetsgrad hver dag.

Etter en kort samling den første dagen, var vi ute på tur. Gruppe 1 fikk en bratt og steinete tur til Muen. De var ikke så mange, men hadde en tur med og uten tåke. Det er mulig at Muen har vært en nunatak under siste istid, slik at det er frostsprengning som har gitt det steinete landskapet.

Gruppe 2 ble en stor gruppe denne dagen. Vi gikk opp slalåmbakken til Flaksjølihøgda og videre innover til Kverndalen. Videre litt nordover i dalen før vi svingte opp på høyden nord for toppen denne gangen og ned til Spidsbergseter. I år var en av deltagerne lege,  og det kom godt med, da en av deltagerne fikk problem med lavt blodtrykk. Helikopter ble rekvirert fra Dombås. Dette kom frem på 20 minutter. Pasienten ble fraktet ned av fjellet og videre med ambulanse til Lillehammer. Det har gått bra med han, men turen for han ble brått slutt! Gruppe tre nøyde seg med å gå opp på høyden og deretter ned igjen. Bakken opp var tung!

Da vi kom ned igjen, fikk vi rommene våre og dagen ble avsluttet med et bugnende buffetbord og deretter en samling der vi gjennomgikk dagens turer og turene for neste dag.

Denne dagen gikk alle tre turene i samme retning, men med forskjellig lengde. Vi gikk ikke helt til toppen av Flaksjølia, men tok innover på vestsiden av høyden og ned til Kverndalen på en annen sti enn dagen før. Derfra gikk gruppe 3 på sti og grusveg tilbake til hotellet, mens gruppe 2 og 1 gikk videre til Svartfjellsetra. Gruppe 1 fortsatte opp til toppen av Svartfjellet. Fra øst ser vi at fjellet er dannet av skyvedekket fra devontiden med eldre, harde bergarter (gabbro) over de yngre. Tilbake til Kverndalen og grusvegen tilbake til hotellet på østsiden av Flaksjøen. Alle gruppene hadde med seg to ledere, slik at personer som ville snu før målet var nådd, fikk følge tilbake.

I nærheten av Spidsbergseter er det et nokså stort område med steinblokker som det er vanskelig å forsere. Her tror jeg det en gang var en isbre som stoppet opp, smeltet og alle steinene som var løsnet underveis, falt ut av isen.

Tredje turdag ble den flotteste værmessig. Vi fikk heller ikke de svært store høydeforskjellene, men gikk opp til Veslefjellet med vid utsikt i klarværet. Deretter gikk vi videre til Dørfallet. Her må det ha skjedd dramatiske ting for 8-9000 år siden. Det har kanskje vært en stor isbre som har demmet opp en svær innsjø. Da demningen brast, har vannet styrtet utover der det fra før var en liten revne eller en forkastning og tatt med seg store steinmasser og gravet seg raskt ned mot dalbunnen. Når vi vet at alle myrer en gang har vært sjøer, kan vi se på kartet at det har vært mye vann i området her.

Gruppe 2 og 1 gikk litt videre til Dørfallet for å se på fossen. Der vi etter en deilig rast vendte tilbake. Gruppe 1 gjorde det samme, men i stedet for å gå strake veien tilbake, tok de en tur til Myfallet med sleipe steiner og ikke så veldig lett fremkommelig. Fint var det!

På hotellet er det nå et stort svømmeanlegg der vi som ikke hadde lyst på sjøbad, kunne kose oss i varmere vann. Den siste kvelden ble vi invitert til et lite foredrag om setra i akevittfjøset. Som navnet sier, startet det hele med en seter for litt etter litt å bli ombygget til hotell med alle fasiliteter og en flott konferansesal. Det er fjerde generasjon som i dag driver stedet med god hjelp av norske og utenlandske arbeidere. Vi hadde det storartet og takker våre ledere for en flott opplevelse!

Foto: Oddmund Lunna

Skrevet av Harald Normann 28. august 2019