HHT 90 år

Foto: Brede Stubstad

HHT fylte 90 år 10. mars. I denne artikkelen kan du lese noe av historien til foreningen.

Gjennom HHTs lange historie er det gitt ut en rekke årbøker og jubileumsskrift. Noen av disse har historisk interesse og kan være god og underholdende lesning. Vi har digitalisert og lagt i blabar form på nettet de vi har hatt tilgang til, og du kan lese dem her. Klikk her for å lese publikasjonene hvis du ikke ser bilder av forsidene nedenfor.

Klikk i illustrasjonen nedenfor på det bladet du vil lese.

På årsmøtet til HHT 10. mars 2020 holdt æresmedlemmene Tore Nilsen og Hans Ruud et engasjert og fyldig historisk foredrag. Her er noen av temaene de var innom:

Æresmedlem Tore Nilsen under HHTs årsmøte 10. mars 2020.
Æresmedlem Tore Nilsen under HHTs årsmøte 10. mars 2020. Foto: Helge Stikbakke

SERVERINGSHYTTENE

HHTs viktigste aktivitet og «merkevare» etter krigen. Nye Lageråkvisla åpnet 3.12.1960, Stenfjellhytta 27.1.1968 og nye Målia 30.1.1971.

Etablering av disse hyttene ble bestemmende for videre utvikling av løyper og utfartspunkter på Hedmarksvidda sommer og vinter, men mest vinteraktivitet. Terrenget var tatt i bruk langt tidligere: HIL-hytta i Furnesåsen var etablert på 1920-tallet. HILs løypekomite var aktive med løyper fra byen inn i åsa, og komitéformann Eyolf Knutsen tok opp tanken om en egen turistforening.

HHT etableres 10. mars 1930 med Georg Jacob Stousland som formann. Han ble en uvanlig drivkraft. Hans kjøp av sæterhus på Målia av gårdbruker Øxeth i Løten og overrakt HHT lille julaften 1933 ble bestemmende for videre aktivitet både før og etter annen verdenskrig.

Det ble lagt til rette for både dagsturisme og innkvartering med enkelt kosthold eller sjølhushold.

Med utgangspunkt i Målia ble flere kvarterer leid for sesongen, særlig påsken: Brennsetra, Brumundkampen og Gammelskolla (sæterkvarterer). Også samarbeid med almenningene (almenningsstuene St. Olav og Lavlia).

Grunntanken var: både sommer- og vinterturisme. Rutenett nordover vidda. Private kvarterer retning Rondane: Bjørgeseter (Goppollen), Gunstadseter, Storfjellseter, Enden i Sollia. Men allerede tidlig på 30-tallet var vinteraktiviteten den viktigste trafikkmessig.

Men hva skulle vidda hete? Hamar-folket mente «Hamar-vidda», men møtte motbør (da også). NGO (Norges Geografiske oppmåling) utga kart over området i 1936 og valgte Hedmarksvidda. Men diskusjonen ble ikke lagt død før på 70-tallet.

​​​​​​​

Foto: Brede Stubstad

ORGANISASJON HHT - DNT      

Allerede i 1930 henvendte HHT seg til DNT om et organisasjonssamarbeid og foreslo gjensidige medlemsrettigheter hos hverandre. Turistforeningene landet rundt var selvstendige, men inngikk etter hvert slike samarbeidsavtaler. Stousland mente: dette bør gjelde alle!   

Avtale ble inngått i 1936 – ting tok tid da også (6 år).  Gjensidige rettigheter (publikasjoner, årbøker og adgang til hytter) mot en ekstrakontingent. Denne avtalen pekte fram mot dagens modell for organisering av turistforeningene fra 1997. Samme år  -  1936  -  ble også HHTs aktivitet som reisetrafikkforening avviklet og utskilt som egen forening. Heretter sto friluftslivet i fokus.

Organisasjonssaken ble en langvarig debatt mellom lokalforeningene og «Oslo-DNT» i årene etter krigen. Her ble HHT litt «atypisk»: vi kunne bare tilby dagsturhytter og vinterdrift. Dette ble en utfordring vi måtte ta tak i løpet av 80- og 90-tallet.

Men vi kunne vise fram en vellykket lokal organisering: våre tre aktive kretser: Brumunddal (senere Ringsaker) 1944, Løten 1947 og Stange 1992. Disse skapte høy lokal aktivitet og god kontakt med de lokale allmenningene og kommuner.

Blant viktige incitamenter i organisasjonsarbeidet som HHT tok fatt i, var mulighetene til statstilskudd til anlegg i fjellet. Derfor ble også Norske Turistforeningers Forbund stiftet sent på 70-tallet for å nyttiggjøre bl.a. STUI-midler til anlegg i fjellet.  NTFF holdt sitt første landsmøte på Hamar i 1980.

Og midt oppe i dette: feiring av DNT 125 år 1993, der HHT samlet over 300 deltagere på Målia 24. juli til fest og 320 rømmegrøt-tallerkener.


RONDANESTIEN

Ved siden av oppgradering og utbygging av serveringshyttene, ble nye vandreruter og overnattingshytter et viktig strategisk grep for å utnytte de nye fordelene i DNT-samarbeidet: «stitilknytningen nordover», etter hvert omdøpt til Rondanestien, ble igangsatt i 1984 og åpnet fra Målia og nordover 17. august 1991.

Dette var jo direkte fortsettelse av Stouslands store visjon: «Rett linje fra Hamar til Rondane»!

Sjusjøløypa, åpnet 1984, var en forsmak på denne nyorienteringen og et vellykket regionalt tiltak.

Men kretsene våre ville mer: Rondanestien burde starte i Oslo! Løtens og Stanges stifinnere hastet sørover gjennom allmenningsskogene, og snart måtte kommunene Eidsvoll og Nannestad mobiliseres. Ideen ble også godt mottatt i DNT Oslo og omegn. Det endte med offisiell åpning i Vaterlandsparken, Oslo, 19. juni 2003 med landbruksminister og hele DNT på plass. Dermed kunne en følge merket rute fra Oslo Plaza til Hjerkinn!


OVERNATTINGSHYTTER

Store deler av Rondanestien ble etablert før overnattingshytter var på plass. Det var lite realistisk å bygge nytt.

Modellen fra Stouslands tid ble tatt fram igjen: leieavtaler. Men aktive sætrer var borte, nå ble allmenningenes skogshusvære aktuelle. Skogsdriften var jo lagt om, og koiene etter hvert nedlagt eller leid bort.

Den gang, i 1932, ble Gammelskolla i Ringsaker HHTs første leide overnattingskvarter med servering. Avtalen ble avviklet etter noen år. For Rondanestien ble det fra 1980-tallet bare snakk om ubetjente overnattingshytter.  Først ute var Godlidalshytta i 1989 (den gang Pihlske Sameie), fulgt av Halgutusveen og Sandfløten i Vang Almenning mellom 1991 og 1993. Fra før hadde vi jo annekset på Målia til disposisjon for formålet.

HHT kunne nå dra nytte av den økonomimodellen som DNT utviklet for fellesorganisasjonen: jo flere hytter og senger lokalforeningen kunne tilby, jo mer kunne beholdes som foreningens andel av medlemskontingenten. Siden dagsturhytter fra starten ikke telte med i oppgjøret, kom de nye ubetjente hyttene godt med.

Koiene viste «livet på skauen» før krigen og på 50-60-tallet. Men fornyelser og oppgradering har vært nødvendig. Det er oppnådd gode avtaler med eierne allmenningene om fordeling av vedlikeholds- og oppgraderingskostnader med koiene. Mye arbeid utføres på dugnad mot dekning av byggematerialer av eieren.

Det er gode grunner til å berømme samarbeidet med allmenningene som grunneiere, både for stier og hytter. Der har vi felles interesser.


​​​​​​​

Foto: Brede Stubstad

FELLESTURER

Fellesturer ble en viktig aktivitet for HHT fra første driftsår.  To turmål ble «gjengangere» før krigen, skituren fra Østerdalen (Rustad eller Bråten) over Nordhue og Målia til Hamar, og sommerturen til Skreikampen, med båt eller bil via Gjøvik/Toten. Men HHTs første fellestur på sommerføre gikk 1938 med gamle «Hamar’n» over Mjøsa til Helgøya med 39 deltagere.

Jotunheimen og Rondane var turmål noen få ganger inntil okkupasjonsmakten i de tidlige krigsår nedla forbud mot å bruke turisthyttene i fjellet. Dette hang sammen med at besøket på hyttene økte kraftig etter krigsutbruddet. Og det tok seg raskt opp igjen etter fredsslutningen, så mye at DNT ba lokalforeningene stoppe med fellesturer til Jotunheimen og Rondane pga. overfylte hytter.

Men turinteressen dabbet av blant HHTs medlemmer mot 1950 og aktiviteten ble kraftig redusert (bl.a. bygging av serveringshytter i stedet).  Den tok seg ikke opp igjen før etableringen av tur- og fjellivsgruppa i 1978.  Denne kom i gang i et samarbeid med studenter på høgskolen (lærerskolen på Hamar). Siden den gang har organisert turtilbud vært en viktig del av foreningens medlemstilbud.

Til slutt noen viktige milepæler i utviklingen av nærområdet på søndre Hedmarksvidda: skuterkjøring av løyper fra 60-tallet, etablering av Hedmarken Turistløyper i 1977 (Løten og Brumunddal fulgte etter i løpet av 80-tallet), og lysløype til Lageråkvisla og Stenfjellet i 1979-80, med strøm til Lageråkvisla og Stenfjellhytta på kjøpet.                                                                                                                                           

Tore Nilsen

Æresmedlem Hans Ruud under HHTs årsmøte 10. mars 2020.
Æresmedlem Hans Ruud under HHTs årsmøte 10. mars 2020. Foto: Helge Stikbakke

Butikken

  • 18. mars 1999 ble avgjørende – HHT kom frem i lyset og i sentrum.
  • Nå kan verden kan se dere!  Sa en god venn som tipset meg om at dette lokale ble ledig. Øivind Rastad var gen.sekr. og besøkte oss.
  • Stor glede ved å flytte fra bortgjemt lite kontor i annen etg i sidegate
  • Ikke stort areal, men intimt – som kunde må man nesten hilse på den nærmeste, og varmt om sommeren.  
  • kombinasjon kontor og butikk, Ingrid Karila i den første perioden fra 1. jan 2002 fast bemanning opp mot hel stilling. Sigrun Økelsrud og Anne Ringnes delte still. Sigrun med sans for business ble butikksjef pluss sekr for hovedforeningen fra da til ut 2006. Anne tok regnskap, pluss sekretær for Turutvalget. Senere ble Anne Helga ansatt i hel stilling.
  • Kreativiteten ble stadig utfordret for å justere innredningen
  • Leie av Naturens Hus sammen med Hamar Naturskole løste plassproblemet etter hvert som bemanningen økte
  • Salg i snitt ¾ mill hvert år gir ca 16 mill kroner på disse 21 årene til nå


HHT organisasjon inkl. grupper

  • HHT var jo organisert med hovedforening og egne kretsstyrer i Brumunddal/Ringsaker, Løten og Stange
  • Og Turutvalg, Sti- og løypeutvalg, Informasjonsutvalg
  • Barnas Turlag (0-12 år) opprettet feb 2000. 360 første året – neste år økte med 46 %. Veldig mange turopplegg, 25-30 i snitt hvert år. Suksess
  • Inger Wictorsen, Kjersti Narum, Sølvi Skurdal, Marte Friberg Myhre, Ragnhild Narum – aktive og kreative ledere i tur og orden
  • Ungdomsgruppe etablert på et oppstartmøte 12. jan 1998, har senere vært livskraftig, selv om ungdom kommer og går.
  • Styres nå av fast aktivitetsleder for de yngre årsklasser.
  • Opptur arrangeres for 8. klassingene hver høst (ca 1200) på Hedmarken. Heldagstur til fots på vanlig skoledag – populært. Får hjelp av Onsdagsgruppa og skogsjentene på Hedmarken
  • Basecamp arrangeres for ungdom enten på Skolla eller på Åkersætra. I 2003 deltok ungdommer herfra som instruktører på Basecamp i Jotunheimen
  • Kom deg ut dag arrangeres i september hvert år med opp mot fem hundre deltagere, kanskje flere avh av regnemåte. På Åkersætra og i Stange
  • Onsdagsgruppe med HHTs seniorsatsing ble virkelighet v/Reidun og Arne Andreassen med hjelpere i 1999. Skiturer hele vinteren fra Vollkoia med Blåmyrkoia som fast samlingssted.
  • Noen utvalgte turer på sommeren. Er veldig livskraftig og populær.
  • Fjellsport gruppe er det også – til å begynne med sammen med DNT. I Hamar var Lars Aresvik og Ivar Helleberg aktive med. Lars med årviss fjelltur til Falketind i mange år.

Leirsteder Åkersætra og Skolla

  • Grunnskolesjefen ønsket minileirskole - møter sammen med Hamar Naturskole og HHT fra sommeren 2001
  • Hamar formannskap, ingen selvfølge, men overdro vederlagsfritt 23 januar 2002
  • Grunneier Pihlske Sameie, Sæterlaget i Pihl - veldig positive
  • Planutvalget i Ringsaker kommune, godkjente dispensasjon politisk
  • 4 tømmerhytter bestilt hos Mistralaft AS i Rendalen 20. mars 2002
  • Fylkeskommunens kulturminnegodkjenning innhentet
  • Alle fire tømmerhyttene montert med plass til 12 i hver m/innredning  pr 14. september 2002
  • Offisiell åpning søndag 15 september 2002 – 350 gjester. Hedm Bygdekv.lagog Hamar Naturskole deltok aktivt forut og under
  • Pr 1. november var skogkarenes klubb ferdig med sin dugnad skigard
  • Boring etter vann gjennomført, og da var Åkersætra klar for bruk
  • 64 medlemmer deltok på dugnad, og 2 mill kroner var brukt
  • De første årene hadde ca 50 skoleklasser et døgns aktivitetsopphold
  • Hvert år var det sommerleir for 40 barn 9-11 år. Noen år to leirer
  • Skolla til leie/salgs i 2006. Ble kjøpt fra Pihl AS for 40 % av takst 1. nov. Spes for ungd, var styrets intensjon
  • Ringsaker kommune hadde leid, men brukte nå Åkersætra
  • I løpet av 2007/2008 bygde garasjebygg for bl a kanotilhenger m/8 kanoer og lavvo med plass til 40
  • Skigard på dugnad av skogkarene
  • Lavvoen er mest populær, særlig for de yngre – mer røfft å holde til ved bålet
  • Hengebrua ble til i 2014. 41 meter lang og 100 tonn betong i grunnen på hver side. Største utfordringen – å få all betongen gjennom slange over elva. Entreprenør: Multibygg i Brumunddal


HHT bidrar i Hamarregionen

  • Hamar som by fylte 150 år i 1999 – Hamar på langs, populært opplegg ble gjennomført på høsten 1999 med støtte fra bygdekvinnelag på matstasjoner. Ganske ressurskrevende. Vis på kart.
  • Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv ble ferdig pr 1. nov 2000 ved aktiv delt fra HHT. Nyttig dokument for senere argumentasjon og ved søknader om støtte.
  • Hedmark fylkeskommune ble i det hele en av HHTs beste samarb.partnere, som ledd i styrkingen av nettopp folkehelsearbeidet
  • Kulturstien rundt byen som nærmiljøaktivitet inntegnet på det nye bykartet. Fra Østre torg, langs Mjøsa, opp i Furuberget, Hedm.toppen, Flyplassen, Gj.v.stasj, Ankerskogen, Domkirka. 12 km, veldig populær i mange år fra 2000. Etterspurt tiltak her i byen.
  • Gåsbubakken var ikke god – ble oppfattet som flaskehals om vinteren med både nedfart og oppovertur i samme trasè. HHT bygde ny, bred bru over Lageråa i år 2000, med lyskastere og sperrenett for å skille trafikken
  • Mottok Hedmarksprisen på kr 30.000,- utpå høsten 2002
  • Tur- og infokart «Åkersvika rundt fra Tjuvholmen til Fløterholmen» ble til i 2003, og gjennomført som populær fellestur i flere år. Hanne Lystad som guide både på denne og kulturstien
  • Etter hvert ble toppturer i hver kommune et spennende tema, og veldig populært fordi kunne gjennomføres når det passet, og med et konkret mål. I Hamar kom Stolpejakta, som ble veldig populær for alle aldre.


Informasjon

  • Den store overraskelsen for turfolket i 2002 ble; værstasjonen på Stenfjellet. «Den ukuelige optimist og fremsynte idealist» skrev vi om Ivar Helleberg. Nå kunne man SE været og LESE temp, vind og snødy på Stenfjellet hjemmefra. Fortsatt enormt populært og driftssikkert, og fortsatt Ivars greie.
  • Men Ivar var også den som allerede sommeren 1998 etablerte HHTs internettredaksjon, og værstasjonsbilde ble lagt nederst på forsiden, under annen viktig informasjon, smart.
  • Klaus Helberg på besøk med foredrag hele 3 ganger (2000-2001), gikk bort i 2002.
  • HHT-nytt, meget populært og viktig medlemsblad. I mange år som stiftede midtsider i Fjell og Vidde, men i 2001 kom HHT-nytt i endret format – en mellomstørrelse mellom A4 og A5. Pål Brandtzæg var da i gang med sitt mangeårige info-arbeid i HHT. Og sørget for bilder til enhver anledning i mange år. Tanken om et digitalt HHT-nytt fikk aldri fotfeste.
  • HHT feiret seg selv i 2005 – 75 år. Med bursdag i Hamarhallen på dagen og med 10 jubileumsturer gjennom året. Utviklet et flott Jubileumshefte som ble fordelt, og som hvert nye medlem fikk ett ekspl
  • Gave fra kommunene ble på til sammen 115.000 kroner. Geir Vestad og Helge Hagen forfattere, og Trond Lillebo fotograf. «Hedmarksvidda – Norges snilleste fjell» ble klar for salg 4. november. HHT alene solgte nesten 1000 før jul.
  • Hedmarksviddakart ble fornyet et par-tre ganger – men i 2014 kom en topp moderne utgave av både Hedmarksvidda og Stange. Som tåler vann og er rivesikkert.

I 2008 overlot vi en tradisjon med årlig økt medlemstall, og økonomisk over skudd hvert år til etterfølgerne. Medlemsutvikling 1998-2008 var fra 2700 til 4000.

Hans Ruud