Matpause foran Jordbærkirka
Matpause foran Jordbærkirka Foto: Helene Landheim

Onsdagstur til Jordbærkirka 16.06.2021

ONSDAGSTUR TIL JORDBÆRKIRKA 16. JUNI 2021.

17 C og lettskyet vær ga oss helt optimale forhold for tur i til dels bratt terreng. Det samlet seg raskt mange ivrige ved Jokerbutikken i Vallset, der vi ble inndelt etter: de som vil gå fort og de som vil ha bedre tid – men turen var den samme for begge puljer. Det var tydelig at vi hadde mange raske, der det samlet seg 24 bak Anna for registrering, mens 14 2-beinte og 1 4-beint ble stående sammen med Hans Martin. Disse siste fikk æren av å starte turen. 

Vi gikk først gjennom et koselig villaområde. Såpass bratt var det at de øverste tomtene var «forsterket» med solide gråsteinsmurer, som også ga et røft bilde av at dette ikke var et bystrøk. Veien gikk etter hvert over i skogsterreng og med stadig kryssende stier og skilting som ga oss valgmuligheter. Artige og uvante navn var morsomt å observere: Kirkeveien (itte så misvisende kanskje, når vi var på vei til Jordbærkirka!), Kong Oscar, Oskarsgate og Gunnarsstien fortalte at området var for både «høy» og «lav»! Ja, til og med myggen trivdes godt her, merket vi!

Så var vi plutselig oppe på flatt terreng, der vi snudde oss rundt. Foran oss lå milevis med grønne, bølgende åkrer og skog, et landskap vi «innlandsfødte» kjente oss hjemme i. Det sies at vi kan se 7 kirker herfra, men det måtte være på en klar høstdag.

Men – så lå Jordbærkirka der, like ovenfor oss på toppen av stien. Den tronte tydelig og majestetisk med sitt flotte klokketårn på taket, og med himmelen som bakteppe i dag. Bygd av lokalt rundtømmer sto den godt plassert i terrenget på Skåråsberget – i en blanding av skog og fjell!

Historien startet i den tida da Vallset var den store jordbærbygda. Så mye jordbær ble dyrket her, at de fikk hjelp av polsk ungdom til høsting – såpass som inntil 400 i sesongen. Da fikk Ola Lie og Thore Rasmussen ideen om å bygge ei kirke etter modell av ei eldre kirke i Zakopane i Polen. Innvendig er kapellet smykket med ei altertavle: en Kristusfigur sammen med sine 12 disipler, skåret ut av Henryk Domanski på fritida si.

Kirkebygget ble påbegynt i 1993 – uten byggetillatelse. Da kommunen forlangte bygget fjernet, valgte byggherrene å gi den bort til Vallset Kulturstier, dersom kommunen ga tillatelse til at det ble stående. Slik ble det, og kapellet ble vigslet til den gresk-ortodokse kirke 11. august i 1994, og har siden hatt årlige økumeniske gudstjenester på slutten av jordbærsesongen – og mye besøk året rundt, da kirken er ulåst!. (Gjesteboka viser at det er ca. 4 – 5000 besøkende pr. år!)

Etter en god pause til nistematen, prating (her var begge puljene samlet) og orientering, gikk turen videre. Vi vart storlig imponert over ei spesiell furu – Tøstifurua. Med sitt mangfold av synlige røtter, minnet den oss om mangrovetrær, rent bortsett fra at dette ikke var et sumpområde, men et landlig og tørt terreng. Synet måtte fotograferes og utforskes. Det ble sagt at treet var ca. 250 år. Så her lå det mye historie i både røtter, greiner og nåler!

Men grøftekantene fanget også vår beundring. Sommerens villblomster sto i sin flotteste fargeprakt! Og tilbake til «Gata» var det også mange hager som måtte fotograferes. For maken til mangfold av blomstring - som noen også måtte lukte på!

Dette var siste sommertur. Nå tar vi «ferie» i juli, men møtes igjen til nye turer i august.

Vi takker for en flott vårsesong med fine turer som våre turledere har lagt til rette for oss Takk også for måten dere organiserer oss på, turer som passer for alle, trygt og godt med ledere både foran og bak.

En god og fin sommer ønsker vi for oss alle – mest mulig Coronafri og helsebringende!

Og god bedring til dere som trenger det!   Forfatter Eva Jønsrud

Klikk her for å skrive tekst.

stopp ved den fantastiske furua
stopp ved den fantastiske furua Foto: Eva Jønsrud