Onsdagstur på Mjøsleden 04.08.2021

Boligvika, Moelv.
Boligvika, Moelv. Foto: Anna Teresa Kozlowska

34 personer møtte opp ved Evjuvika til Onsdagstur på Mjøsleden.

Moelven er undervurdert av enkelte lenger sørpå. Her bor de fleste med utsikt over Mjøsa, de har livlig sentrum der spisesteder og butikker ligger «hulter til bulter» uten et stort kjøpesenter som trekker folk vekk, og de har kilometervis med velholdt sti langs Mjøsa. Der gikk vi.

Vi startet langs Evjuvika og gikk gjennom Steinvik camping, campingplass med nærhet til byen er det heller ikke alle som har, nesten som en liten sørlandsby med «kvitmalte hus enten langs smale gater eller vendt mot sjøen, mange med velstelte, blomstrende hager» utenfor duppet fritidsbåtene i havna. Vi passerte den ene idylliske, velholdte rasteplassen etter den andre og badeplasser med sandstrand i lune små viker omgitt av svaberg og furuskog. I Paradisbukta var det noen av oss som fikk med seg den fornøyelige historien om mannen som satt med kikkert i motorbåten sin et stykke utpå og studerte nudistene som badet og solte seg, og nok ble såpass distrahert at han ikke visste ordet av det før båten kjørte seg fast oppe på stranda. Ganske pinlig for mannen, sikkert til stor munterhet for nudistene.

Ved Moelv brygge tok vi ei pause, en riktig idyllisk plass med blomsterprydet skibladnerbrygge side om side med den eneste bevarte av alle de bryggene som stakk ut i Mjøsa da innlandshavet vårt var viktigste transportveg både nord-sør og øst-vest mellom Minnesund og Lillehammer. Opp til 100 båter kunne drive nyttetrafikk på kryss og tvers, vi hadde allerede passert og fått informasjon av Erik om slepebåten Winni som er nennsomt restaurert. En slik båt kunne på det meste frakte like mye tømmer som 100 lastebiler, hvis jeg ikke husker feil. Tenk om vi kunne være like naturvennlige nå til dags. Og det er ikke lenge siden, husker godt disse slepene jeg. Astri fortalte om at hun mange ganger hadde vært med på å frakte reisende i en liten båt mellom Skibladner og land, når vannstanden var for lav til at den kunne legge til ved brygga, passasjerene måtte da klatre leideren opp eller ned, ikke lenge siden det heller. Husker godt båten som fraktet passasjerer til og fra Helgøya når Hamarn eller Skreia lå midt i Nessundet og ventet for å hjelpe folk vest- eller østover. Men så fikk de fastlandsforbindelse og så kom Mjøsbrua og folk fikk det mer og mer travelt, forstå det den som kan.

Ved brygga ligger det gamle , brunsvidde ekspedisjonslokalet og Spritbua som ble bygd av forskjellig slags stein fra området rundt Moelva, et naturlig stoppested for geologiinteresserte på Nashougtur. Karin fortalte om vielse ombord på Skibladner midtfjords og bryllup i Spritbua, bruksområdet har forandret seg. Det var mye annet i tillegg til sprit som ble lagret her før det ble transportert videre, men spriten fra Strand brenneri ble nok sett på som viktigste eksportartikkel.

Ja, tidene forandrer seg, vi har fritid og anledning til å nyte dagen, så vi fortsatte videre på den for oss passe krevende stien langs glitrende Mjøsa. Da vi passerte under Mjøsbrua ble idyllen brutt av støy, men vel framme i Boligvika fikk vi freden og roen tilbake. Et nydelig sted for rast var det, og vi tok oss god tid. Tilbake ville mange gå samme sti fordi den var så fin, mange ville ha det litt enklere og valgte den bredere veg lengre inn. Og nå passer det med den gode gamle skolestilavslutningen: Alle var enige om at det var en fin tur!

Ref.: Grete RJ

Winni, en av Mjøsas gamle båter.
Winni, en av Mjøsas gamle båter. Foto: Solvår Olestad