Nye fjellvettregler

Kunnskap redder liv.
Kunnskap redder liv. Foto: Øyvind Hartvedt

Ny teknologi, økt bruk av naturen til trening og aktivitet, nye brukergrupper, nytt utstyr og mer ekstremsport gjør at DNT/Røde Kors nå har revidert fjellvettreglene. Det viktigste vi gjør er å flytte fjellvettet fra sekken til hodet. Fjellvettregler handler mer om læring gjennom erfaring og refleksjon enn om teknologi og utstyr. Antall ulykker i naturen kan reduseres ved at flere tar ansvar tidligere for egen sikkerhet, og planlegger godt før de legger ut på tur.              

Nordmenns trang til å utforske bratt terreng og løssnøkjøring har økt forekomsten av alvorlige skredulykker. Skredfaren var ikke med i fjellvettreglene fra 1967, men nå bør dette inn, mener Røde Kors og Den Norske Turistforening som sammen står bak de oppdaterte fjellvettreglene som ble presentert mandag.

Fokus på sikkerhet

Senest i helga gikk det et snøskred på Natrudstilen ved Sjusjøen, så også i vårt område er det viktig å ha kunnskap om skred og skredfare. Sikkerhet står i høysetet på DNTs fellesturer, og i HHT er

Fjellsportgruppa

viktig for hele medlemsforeningen når det gjelder kompetanse rundt skred og andre risikomomenter på tur. Fjellsportgruppene rundt Mjøsa arrangerte fredag 12. - 14. februar samling på Bessheim i Jotunheimen. Samlet var det i underkant av 40 deltagere på samlingen. Det var utrolig bra. I løpet av helga fikk deltagerne gått flotte toppturer tilpasset egne ønsker. Det var et flott vintervær med sol og fine kuldegrader som rev i nesa.

Som en del av kompetansebyggingen som medlemsforeningene i DNT gjør blant turledere og deltagere, tilbød vi i år et dagskurs skred søndag 14. februar. I alt 26 personer deltok på kurset som ble glimrende ledet av de dyktige skredekspertene Albert Lunde og Christen Tellefsen. Kurset fokuserte på kunnskap om skred, risikofaktorer i forbindelse med skred i fjellet, hvordan lese terreng og forhold, veivalg og trening i kameratredning. Innholdet ble bygd opp i henhold til utdanningsstigen for skred. Dette ble en nyttig dag hvor den enkelte fikk kunnskap og bevisstgjøring i forhold til å ferdes i fjellet. Per Bergsvein Støen og Nina Sollie, turledere i Fjellsportgruppa i HHT
Fra skredkurset 14. februar.
Fra skredkurset 14. februar. Foto: Øyvind Hartvedt

Her er de nye fjellvettreglene

#1 Planlegg turen og meld fra hvor du går.

  • Planlegg turen etter gruppas evner, og ha alltid flere alternativer.
  • Sørg for å ha informasjon om turområdet og forholdene du skal på tur i. Lytt til erfarne fjellfolk.
  • Sørg for å ha kunnskap og ferdigheter som kreves for den aktuelle turen.
  • Ta hensyn til naturen. Med god planlegging legger du ikke igjen spor etter deg.
  • Lag avtaler uavhengig av behov for mobildekning og presise klokkeslett.

#2 Tilpass turen etter evne og forhold.

  • Gjør løpende vurderinger av forholdene, og tilpass planene dine etter det.
  • Vis respekt for været!
  • Å være på tur sammen med andre gir økt sikkerhet, og noen å dele opplevelsene med. Er du på tur alene, vær ekstra varsom.
  • Ikke legg ut på langtur uten erfaring, du må være i stand til å vare på deg selv og de andre i gruppa.
  • Vis hensyn til andre turgåere. Kjenn allemannsrettene og pliktene som følger med.
  • Sørg for at turgruppa har en kultur for åpen og direkte kommunikasjon.

#3 Ta hensyn til vær- og skredvarsel.

  • Bruk alltid vær- og skredvarslene, og sett deg inn i hva det innebærer for deg i det område du skal ferdes i.
  • Benytt deg av rådene som er knyttet til det aktuelle varselet, og velg enkelt terreng når forholdene er krevende.
  • Turvarslene finnes her: yr.no, storm.no og varsom.no.

#4 Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.

  • Kle deg etter vær og forhold.
  • Husk at været skifter raskt i fjellet. Ta med både ekstra klær, og det utstyret som turen og terrenget krever.
  • Ekstra mat og drikke kan hjelpe både deg og andre, dersom du bruker lenger tid enn planlagt eller må vente på hjelp.

#5 Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.

  • På vintertur trenger du vindsekk, underlag, sovepose og spade for å klare deg en natt ute. Vindsekk kan redde liv.
  • Ta med deg noe, for eksempel refleksvest eller hodelykt, som gjør at du lettere blir funnet dersom uhellet er ute.
  • Ha med førstehjelpsutstyr. Det gjør at du kan hjelpe både deg selv og andre.
  • Bruk alltid sender/mottager, og ha med søkestang og spade dersom du skal ferdes i skredutsatt terreng.
  • Pakk smart! Pakkelister for ulike turer finner du på dnt.no.
  • Mobiltelefon kan være et nyttig hjelpemiddel, men husk at du ikke kan stole på den i alle situasjoner eller områder.
  • Om ulykken er ute, varsle politiet på 112, gå etter hjelp eller prøv å varsle på annen måte.

#6 Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.

  • Bevisste og gode veivalg er det viktigste for å unngå skred.
  • Vit at skred kan løsne i heng som er høyere enn fem meter, og brattere enn 30 grader.
  • Selv om det er flatt der du går, kan du utløse skred i fjellsiden over deg.
  • Et skred kan gå tre ganger så langt, som høyden på henget det utløses fra.
  • Unngå terrengfeller, slik som trange bekkedaler. Tenk på hva som skjer dersom det går et skred.
  • Vær oppmerksom på faren for skavlbrudd når du går på en fjellrygg.
  • Vær oppmerksom på isforholdene når du går på regulerte vann, og i inn- og utløpsområder.

#7 Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.

  • Bruk kart og kompass, det fungerer alltid.
  • Følg med på kartet også når du går på merket rute.
  • Turopplevelsen blir rikere om man følger med på kartet underveis.
  • GPS og andre elektroniske hjelpemidler er nyttig, men husk å ha med ekstra strømkilde.

#8 Vend i tide, det er ingen skam å snu.

  • Revurder planen fortløpende, og velg plan B lenge før du blir utslitt.
  • Har forholdene endret seg? Bør du snu?
  • Har noen i følget problemer med å gjennomføre? Bør gruppa snu?

#9 Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.

  • Avpass farten etter den svakeste i følget, og pass på at alle i turfølget er med.
  • Husk å spise og drikke ofte. Når du anstrenger deg, trenger kroppen mer væske enn du føler behov for.
  • Ikke vent med å søke ly til du er utslitt. Du blir mer sliten av sterk vind.
  • Bruk vindsekken, eller grav deg ned i snøen i tide.

Hovedbudskap

·       Fjellvettreglene, som er en del av folkesjela, kan bidra til å redde liv og unngå skader. 

·       En revidering av fjellvettreglene er viktig for å sikre at de i innhold og språk er relevante for dagens generasjon turfolk. 

·       Ny teknologi, økt bruk av naturen til trening og aktivitet, nye brukergrupper, nytt utstyr og mer ekstremsport gjør at DNT/Røde Kors har revidert fjellvettreglene.


·       Godt fjellvett handler ikke bare om hva du skal og hva du ikke skal, men om å ha et bevisst forhold til naturen, valgene du tar og handlingene du gjør. Derfor er dagens fjellvettregler lagt opp som en læringssirkel: Fra planlegging og møte med gruppen til turen og naturen, og deretter justering av planene ut i fra det som møter oss. Godt fjellvett handler om refleksjon. 

·      De nye fjellvettreglene er like relevante uavhengig aktivitet og sesong, om du ferdes i skiløypene, på topptur eller på kitebrett, eller om du plukker sopp og går turer i høstfjellet.

·      Det viktigste vi gjør er å flytte fjellvettet fra sekken til hodet. Fjellvettregler handler mer om læring gjennom erfaring og refleksjon enn om teknologi og utstyr. Antall ulykker i naturen kan reduseres ved at flere tar ansvar tidligere for egen sikkerhet, og planlegger godt før de legger ut på tur.

·      Med de nye fjellvettreglene legger vi mer ansvar på den enkelte. Det er DU som må vurdere forholdene og gjøre de trygge veivalgene. Fjellvettreglene er en nødvendig sjekkliste som kan bidra til å redde liv.

·      Vi ønsker at naturbrukere lærer av erfaringene, og håper enda flere utnytter mulighetene som naturen gir for gode opplevelser alene eller med familie og venner.

Litt mer informasjon om endringene i Fjellvettreglene

Fjellvettreglene ble første gang gitt ut i 1950. Det er mye som er endret siden den gang. Vi går andre turer, har annet utstyr og kunnskapen i befolkingen har endret seg. I dag omtales ofte toppturer i bratt terreng som den nye «folkesporten». Da Fjellvettreglene ble laget, var det mest vanlig med turer fra hytte til hytte i fjellet. Derfor er håndtering av skredfarlig terreng, blitt et vesentlig tema i de nye Fjellvettreglene. I tillegg er det viktig å ha Fjellvettregler som er forståelige og dagsaktuelle både i språkdrakt og innhold. Fjellvettreglene må bety noe for folk som skal på tur i dag, og ikke bare være gammel kulturhistorie som dekor på putevar og gamle klokkestrenger.

Fjellvett er viktig

Fjellvett handler om at den enkelte har kunnskap til å ta ansvar for seg selv på tur. Det handler også om å ha overskudd til å hjelpe andre som skulle trenge det.

Fjellvettreglene omhandler et livsviktig tema. Nemlig tur- og fjellvett. Er man ikke forberedt kan det være livsfarlig der ute. Det er derfor svært viktig å ha Fjellvettregler som er forståelige og dagsaktuelle både i språkdrakt og innhold. Fjellvettreglene må bety noe for folk som skal på tur i dag, og ikke bare være gammel kulturhistorie som henger på veggen. De må være brukbare. Vi ønsker at ungdommer i dag skal få læring og refleksjon rundt egen kunnskap gjennom de nye Fjellvettreglene.

Det er viktig at denne kunnskapen, eller (fjell)vettet, er spredt utover i befolkningen som en allmenn kunnskap. Det er en del av vår kultur og ikke noe som skal overlates til en liten gruppe av eksperter eller ekstremutøvere. Vi må heller ikke lage et samfunn hvor vi forventer at noen kommer å redder oss straks noe går galt. Tidligere var det nok flere som fikk tilstrekkelig opplæring til å klare seg selv hjemme eller i arbeidet, gjennom primærnæringene de arbeidet innenfor. I dag trenger vi å få inn kunnskapen, for eksempel om hvordan en holder seg varm under et uvær, på andre måter. Kunnskapen om å planlegge, tenke, justere planene og evaluere er helt vesentlig for å fortsette å bygge en god læringskultur og ikke bare basere seg på papegøyekunnskap.

Hva er godt fjellvett i dag?

Godt fjellvett er ikke bare å følge noen korte formaninger om hva du skal og hva du ikke skal. Derfor er dagens Fjellvettregler lagt opp som en læringssirkel; fra planlegging, møte med gruppen, turen, naturer og deretter justering av planene ut i fra det som møter oss. Det handler om refleksjon hele tiden. Dette er en stor endring fra de gamle Fjellvettreglene.

Vi har vært bevisste på å fokusere på hva du skal gjøre, og ikke hva du ikke skal gjøre. Det skal være positivt og turgleden er viktig å beholde i dette gravalvorlige temaet.