Tur ved Kvennstugua 29.06.2016.

Foto: Eva Jønsrud

Dagen, som startet med overskyet og kjølig vær, ble raskt forvandlet til sol og god sommervarme da onsdagsgjengen, som i dag tellet 31, ankom Kvennstugua!

Tekst: Eva Jønsrud

Der ble vi møtt av Gunvor Karin Amundsen og Erik Norstad, som skulle være våre kjentmenn på kulturstier i Vallset. Og stier er det mange av. Men alle er godt merket med navn og avstander - og innimellom er det historiske oversikter der det hadde bodd folk i lang tid. Disse opplysningene ga oss turgåere et innblikk i hvordan livet måtte ha vært - i mye armod og slit. Mange benyttet kanskje en gammel folkemedisin mot sine plager, slik som opplysninger gitt ved en vannkilde vi kom til: "Kildevann som vender mot nord, har legende kraft. Det hjelper mot søvnløshet, nervesvakhet og åndelig slapphet." Det kunne vært fristende å prøve om medisinen hjalp i dag. Men slik vatnet så ut, var det visst ingen som turte.

Stien førte oss raskt ned til elva, som hadde vært som ei livsnerve for bygda i mange hundre år. Her ble vatnet drivkrafta til møller, kverner, stamper, sager m.m. Men først på 1900-tallet var det noen bønder som slo seg sammen og startet utbygging av ei 3 km lang rørbane, som skulle produsere strøm. Dette ble en realitet i 1910-1911. Men alt i 1916 var behover for mere strøm så stort, at dette ble utvidet, og fikk vatn helt fra Harasjøen. Det er et imponerende ingeniørarbeid når vi ser hvordan alt er bygd opp, og forstår for et slit og innsats dette har krevd av alle som var knyttet til dette arbeidet. Nå var kun deler av rørgata tatt vare på. Her ser vi synlig eksempel på alle naglene som hvert rør var koplet sammen med - 80 - 100 nagler for hver skjøt - og alle sementsekkene som måtte til for å støpe fundament til rørgatene, har vært båret opp på ryggen. En mann var visstnok så sterk, at han bar 2 sekker. Han fikk da ekstra betalt.
 
Vi passerte Engelberg og fikk høre historien om Andreas. Han var "stamper", en svært tung jobb, som krevde en sterk mann under laging av vadmel, et stoff som var nesten vind- og vanntett.
På høyden ved Kongsrud (305 m.o.h.) tok vi en velfortjent rast. Herfra så vi vidt utover. Kanskje derav navnet på stedet. Mari var den siste som bodde att her - i ei lita stue med 2 rom. Det ene rommet hadde jordgolv, mens i det andre var det planker som lå rett ned på jorda. Hun døde etter å være sterkt forbrent da huset brant ned i 1898.
Sigrid benyttet pausen til å si en hjertelig takk til hver enkelt for gaver og hilsener hun hadde fått til 90-års dagen sin. Hun sendte et stjernedryss, formet av never, som et bevis på sin takknemlighet og glede over alt hun hadde mottatt - og leste takkebrevet hun hadde fått fra Leger Uten Grenser for pengegaven som var overført fra oss.
Samtidig fikk begge guidene våre en fortjent takk for turen og alt vi hadde fått tatt del i av gammel historie.
Vi kunne også overbringe hilsen fra Oddmund, som var nyoperert, men som hadde møtt oss på Sveum for å ønske oss god tur i dag! Han var i beundringsverdig god form! God bedring videre, Oddmund!
Grete ga så en rask orientering om høstturen til Øyongen 10. august. Det er lagt opp til 2 forskjellige runder. Men vi er avhengige av klar sikt og helst godt vær. Iallfall måtte vi kunne se godt området vi skal vandre i.
Vi ble raskt oppmerksomme på at blåbæra alt hadde fått blåfarge, markjordbæra var også moden. Likeså kunne vi konstatere en kommende bra høst for både tyttebær og villbring. Så det blir nok flere turer hit seinere i sommer. Og Kvennstugua er åpen med servering hver søndag mellom kl 1100 - 1500, og kan ellers by på mange arrangementer.
Turen videre gikk i litt mere ulendt terreng. Men vi kom skadefrie tilbake til Kvennstugua, der vi fikk høre om hvordan alt var "blitt til" etter 25 års dugnad. For en innsats! Men så er resultatet blitt beundringsverdig bra! Dette skal feires 3. juli!
Da var turen kommet til en ende. Vi kunne takke hverandre for koselig følge på en flott tur - og ønske god sommer!
Foto: Eva Jønsrud

Skrevet av Harald Normann 1. juli 2016